Anubis noir, del 1

Tidenes morgen en gang, universet skapte seg selv og bryter så seg selv opp i mindre bevisstheter for å lære noe nytt. Noen av disse bevissthetene tar etter hvert form basert delvis på oppgavene de pålegger seg selv. Slik blir aspekter av Livet og Døden til gudinnen Bast og guden Anubis. Eldgamle sjeler som fra tid til annen fødes som mennesker for å utføre oppgaver relatert til større planer for den åndelige utviklingen til livsformer.

andromeda_stort

Sånn omtrentlig nåtid. Det var en mørk og stormfull natt i en liten by et sted på østlandskysten, vel det kunne ha vært en mørk og stormfull natt. Men stormen var over, og vinden hadde løyet, mørket derimot hadde ikke dratt sin vei. Og asfalten var fortsatt mørkere av regnet enn den vanlige betonggrå fargen. Gatelysene speilet seg i vanndammene langs veien. Jeg, Anubis var på vei til en jobb, noen hadde kontaktet meg angående åndelig tilstedeværelse av særs negativ sort. Det er der jeg kommer inn i mitt aspekt av Anubis, dødsgud og venn av de døde. Jeg sørger for at de som dør kommer seg videre og at de som henger igjen også får ræva i gir, spesielt når de plager de levende. Sånt kan man ikke ha noe av, jeg gir blaffen i om ånden som herjer i huset er den forrige eieren, vekk skal den.

it_was_a_27dark_and_stormy_night27_-_-_geograph-org-uk_-_718913

Når jeg sier aspekt mener jeg det faktisk, på et høyere, åndelig plan er jeg Anubis, den egyptiske dødsguden, de dødes venn og guide. Men jeg er også menneske, det er ikke slik at jeg tok form som voksen. Jeg har blitt født og vokst opp på vanlig vis, men i voksen alder kom tilknytningen til mine høyere aspekter sterkere frem.

Anubis også kjent som Yinpu

Hvem som fikk den gode idéen om å la meg reinkarnere som menneske husker jeg ikke, men ånde- og gudeverdenen er veldig strikse på dette med fri vilje, så jeg har tydeligvis valgt det selv på et vis;

– Hallå Anubis, har du lyst til å redde verden?

-Nææh, skeptisk, er ikke det en jobb for Horus og den gjengen? Jeg har nok å henge fingrene i, folk og dyr stryker med som aldri før.

Jeg skal røpe en hemmelighet her og nå som mange religioner nok ikke liker at jeg røper, men det bryr jeg meg lite om. Det spiller ingen rolle hva du tror på, alle som dør kommer til samme sted/ dimensjon/ eksistensnivå. Helvete og tilsvarende straffesteder er mer enn sinnstilstand enn noe sted, Djevelen og lignende entiteter er enten misforstått eller oppskrytt, personifisert ondskap og for den sakens skyld personifisert godhet, finnes ikke. Det er dog mye kjærlighet på den s.k. andre siden, ingen straffes for handlinger gjort mens de levde, de må derimot ta lærdom av alt de har foretatt seg før de tar en ny runde i fysisk form.

Huset som var plaget var nok en mørk og stormfull natt hele tiden for de som bodde der. Huset var nærmest som et åndelig sort hull, det trakk i meg med sine negative energier. Og en vag lukt av brent treverk kom til meg, jeg kikket meg rundt, men kunne ikke se at noen i gaten drev og fyrte, dessuten luktet det mer som et nylig slukket bål. Da husket jeg plutselig byhistorien, denne gata brant ned til grunnen for litt over hundre år siden. Jeg luktet de slukkede restene fra en svunnen tid. Ikke noe rart i at folk her var plaget!

8195125327_76a02ca12d_b

Jeg gikk inn porten og ringte på døra, jeg ble litt paff når jeg så hvem som åpnet døra. En vakker ung kvinne som jeg husket fra busspendlingen i sommer. Hun hadde mørke øyne, paff som jeg ble, husker jeg ikke om de var mørkeblå eller brune, men husker at håret hennes var mørkebrunt, nesten sort og at det rakk henne ned til nakken omtrent. Jeg hadde spurt de andre gudene om henne, det var noe med henne som gjorde at jeg ikke fikk henne ut av hodet. Men alle forsøk på å få gudene i tale om dette var min tilkommende som jeg har visst om en liten stund kom bare tilbake som enten «vent og se» eller at denne kvinnen var en «plassholder».

Jeg hadde en stund visst at min stund som ensom ulv gikk mot slutten, at en gudinne og jeg skulle finne hverandre. En gudinne som har gjort det samme som meg, tatt en runde som menneske.

Gudinnen jeg snakker om her er ingen ringere enn Bast (uttales med lang a), gudinnen i oldtidens Egypt som var kattenes beskytter, den høye beskytter av barn, kvinner og hjem, gudinne for den som ønsket å bli gravid, gudinne for medisin i form av salver og blomsteressenser og solgudens beskytter mot urkaoset når Ra sov. Vanligvis fremstilt som en ung kvinne med kattehode eller en sort hunnkatt. Hun ble sett på som en av de store modergudinnene i Egypt. Og kanskje viktigst av alt for meg, min store kjærlighet uansett dimensjon.

Goddess Bastet

Hvor hun var født og oppvokst vet jeg ikke, men der sto hun, jeg kunne se at hun og kvinnen nå faktisk var blitt ett. Da skjønte jeg hintet om plassholder, hun har vært en plassholder for seg selv, at hun nå visste hvem hun var på et høyere plan. Jeg sto der som et fjols og forsøkte å si noe fornuftig.

Hun smilte et blendende smil og sa hei.

Fortsettelse følger i del 2.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: